Hva er balanseregnskap?

Lesetid: 5 min

Et regnskap er ofte delt inn i to deler: balanseregnskap og resultatregnskap. Et balanseregnskap viser hvor mye eiendeler, egenkapital og gjeld et selskap har.  I mindre selskaper er det mest fokus på resultatregnskapet, mens i større selskaper går fokuset mer over mot balansen.

Balanseregnskap kan også forklares som balanserapport og balansen.

Forskjell på balanseregnskap og resultatregnskap

Balanserapporten viser hva et selskap har i eiendeler, egenkapital og gjeld. Dette er da med andre ord hva selskapet eier, og av alle gjenstander de eier hvor stor andel av disse som er med egne midler og hvor stor andel som er med gjeld. Dette gir oftest en indikasjon på hvor stabilt et selskap er og hvordan økonomien er i selskapet.

Resultatregnskapet viser inntekter, kostnader og et positivt eller negativt resultat som blir beskrevet som overskudd eller underskudd.

Forskjellen på balanseregnskap og resultatregnskap er at balansen viser eiendeler, egenkapital og gjeld, mens resultatregnskapet viser overskudd eller underskudd.

Vi har laget en egen artikkel om resultatregnskap

Kontoer i regnskapet som påvirker balansen

Når man bokfører i regnskapet må man velge debet og kredit på ulike kontoer fra kontoplanen. Det er kun kontoklasse 1 og kontoklasse 2 som påvirker balansen.

En kontoklasse er det første sifferet på en konto i regnskapet. Eksempel på en konto i balansen er konto 2000 (egenkapital bundet). Her ser vi at første siffer er 2, som betyr at dette er kontoklasse 2.

Hva skjer med balansen hvis overskudd?

Dersom et aksjeselskap har overskudd i årsoppgjøret vil de ha et overskudd til gode. Dette kan brukes til å styrke egenkapitalen i selskapet eller ta ut et utbytte.

Balansen hvis underskudd?

Dersom et aksjeselskap går i underskudd i årsoppgjøret vil dette bli trukket fra selskapets egenkapital. La oss si selskapet hadde 500 000 kr i egenkapital og gikk 80 000 kr i underskudd. Ny egenkapital vil da være 420 000 kr.

Sterk balanse og svakt resultat

Dersom et selskap har sterk balanse men svakt resultat betyr det at selskapet generelt har god økonomi, men taper penger eller tjener lite penger. Eksempel kan dette være at selskapet har mye penger på bok og lite lån, men går i underskudd. Selskapet er derfor ikke sårbare av å gå i underskudd kortsiktig, men kan slite i fremtiden dersom overskuddet ikke blir høyere. Dette kan eksempel være et stabilt selskap som har hatt en dårlig periode.

Et selskap med sterk balanse og svakt resultat har evnen til å tenke mer langsiktig og trenger ikke la seg påvirke av en dårlig periode, lavsesong eller lignende. En sterk balanse gjør det enklere å tenke langsiktig. Dersom man ser en langsiktig trend med underskudd eller lav inntjening burde selskapet gjøre grep for å snu denne trenden.

Svak balanse og sterkt resultat

Dersom et selskap har en svak balanserapport og sterkt resultat viser det at økonomien i selskapet ikke nødvendigvis er så bra, men at selskapet tjener godt med penger. Dette kan eksempel være at selskapet har mye lån og lite egenkapital, men tjener gode penger. Selskapet har derfor gode muligheter til å nedbetale lån over tiden, og kan bygge opp en sterk balanse langsiktig.

Nye selskaper som ikke har høy startkapital vil starte med en svak balanse. Et suksessfullt startup vil oftest ha en svak balanse men sterkt resultat. Dette viser at selskapet tjener penger, og kan bygge opp en sterkere balanseregnskapet med tiden.

Sterk balanse og sterkt resultat

Dersom et selskap har en sterk balanserapport og sterkt resultat vil man kunne si at dette selskapet er i drømmesituasjon. Selskapet har bra med økonomiske midler og tjener godt med penger. 

En sterk balanse og sterkt resultat kan gjøre at selskapet har gode muligheter til å kjøpe opp andre konkurrenter og vokse med eksempel oppkjøp.

Svak balanse og underskudd

Et selskap med svak balanseregnskap og underskudd er ofte et selskap som sliter. Dette kan være et tegn på at selskapet er på vei til å gå konkurs. Det kan dog være en del unntak på at dette ikke nødvendigvis er negativt. Det kan eksempel være vekstselskaper som bruker all kapital på å vokse, og ikke tjener penger før lengre frem i tid. Dette setter selskapet i en posisjon hvor de ofte blir tvunget til å hente ny frisk kapital. Nye teknologiselskaper har ofte svak balanserapport og resultat før de starter å tjene penger. 

Følg oss på Linkedin, Facebook eller Instagram for å holde deg oppdatert. 

Artikkelen kan inneholde feil og mangler, og vi står ikke ansvarlig for eventuelle utfordringer eller problemer dette måtte forårsake.

Spar tid og penger
bruk Systima gratis!

Systima er et gratis faktureringsprogram, hvor systemet er så enkelt at du klarer alt selv! Du kan effektivt lage fakturaer, legge til produkter og lage kundeoversikt. Få full kontroll over ubetalte fakturaer med et enkelt og moderne faktureringsprogram. For spørsmål ta kontakt på post@systima.no.

Kom i gang
Systima fakturasystem